Sol er sol

Hele året går vi å venter på noe. Enten er det vinteren hvor vi drømmer om snø og nydelig skiføre eller så er det sommer med sol, grilling og bading.  2015 har så langt gitt oss lite av både snø og sommer. Vi venter og venter, men kommer det?  Snøen kom ikke i år, vi ventet, men den kom ikke. 

Hva med sommeren da?  I dag skriver vi 25 juni og vi kan telle antall sommerdager uten å bruke en hel hånd. 

Det er jo litt deprimerende, men allikevel veldig fascinerende. 

Ungene klager ikke, de er med på alt vi finner på. De spør om å få bade. Jeg tenker ja, hvorfor ikke.  Hvis det er det de vil, så må de få lov.  Innerst inne vet jeg at de bader en liten stund, så innser de at det er alt for kaldt og kler på seg. 

Men det er noe eget å se ungene sitt ansikt når du sier ja til noe slikt som de garantert trodde du skulle si nei til. Det smilet varmer mitt hjerte. 

Så når jeg tenker på alle våre forventninger til sommeren, så må vel det viktigste være at jeg får delta i ungenes fritid? De har fri fra alle styrte aktiviteter og alt ligger tilrette for å dyrke sønn/datter/mor forholdet. 

Så jeg skal slutte å klage på solen som har gjemt seg. Jeg vil heller nyte disse to månedene hvor alle har litt med tid og bruke den til å nyte livet, kjenne på freden og ta i mot alle de herlige smilene jeg mottar.